En liten flekk på leggen

Jeg hadde en liten flekk på leggen som mamma maste om at jeg måtte få sjekket. Jeg hadde hatt den der lenge, i hele oppveksten, tror jeg. Men jeg var ikke interessert i å dra til legen for å få sjekket den. Da jeg var 15 år fikk jeg mitt første utbrudd. Jeg hadde opplevd mye stress i en periode og gikk til fastlegen, som stilte diagnose og henviste meg videre til hudlege.

Brevet fra Rikshospitalet kom raskt, men timen var langt frem i tid. Jeg måtte vente i hele to måneder. I ventetiden fikk jeg nyttig informasjon fra fastlegen, og jeg begynte på lysbehandling. Men jeg fikk ikke noe særlig opplæring i å bruke kremer og salver. Det førte til at jeg fikk overbehandling med kortison, og i dag har jeg fortsatt arr og tynn hud på armen på grunn av kortisonbehandlingen.

For meg ble behandlingsreise til Gran Canaria redningen, som jeg fikk tilbud om fra en spesialist. Da lærte jeg om kremer, egenbehandling og livsstil, og nå lever jeg sunnere. Jeg spiser mager kost, og minimalt med sjokolade. Selv om det er ingenting som slår Freia melkesjokolade, er det ikke verdt det, for mye sukker fører bare til nye utbrudd. Etter at jeg la om kosten, er psoriasisen blitt mye bedre. På Gran Canaria ble jeg kjent med andre som har psoriasis, og det gjorde sterkt inntrykk å høre andres erfaringer med sykdommen.

For meg har livet med psoriasis gått greit. Før hadde jeg fysiske utfordringer når utslettet begynte å blø, og det skjedde ofte når jeg tok sklitaklinger i fotball. Men nå har jeg lært å leve med dette, og jeg har bare opplevd støtte og aksept fra folk rundt meg. De to første ukene etter at jeg fikk påvist psoriasis var vanskelige. Jeg dekket meg til så godt jeg kunne, men det var umulig å gjemme seg i fellesdusjen etter fotballtrening. Kameratene mine spurte hva utslettet var. Da jeg sa det var psoriasis, svarte de bare «ok». Det var sånn sett overraskende lite som skulle til før den saken var ferdigsnakka.

Av Mohammed Omar (22) fra Oslo